Rent oppspinn om forskning på GMO
Når Øystein Heggdal skriver på denne måten om fagfelle-vurdert forskning er det dessverre ikke mulig å ta mannen seriøst.
For de som følger GMO debatten med interesse, kan det være verdt å se et par eksempler på hvordan spaltist Øystein Heggdal forholder seg til fakta og andres vitenskap.
Mine artikler som kritiseres har alle blitt publisert i vitenskapelig tidsskrift og dermed vært igjennom en kvalitetssjekk foretatt av andre forskere.
Heggdal skriver om GenØk’s testing av GM soya utført av meg og mine medforfattere der det sammenlignes med konvensjonell og økologisk soya:
«Forsøket skal vise at det er roundup-rester i soya som er genmodifisert for å tåle roundup… Men de bryr seg ikke om å sjekke for sprøytemiddelrester i konvensjonell soya, eller i øko-soyaen.»
Første setningen viser til et viktig funn, at GM soya inneholder rester av glyfosat. Dette kan ha vesentlig betydning for kvaliteten av fôr og mat som er basert på soya som er genmodifisert til å tåle sprøytemidlet glyfosat.
Resultatet kan sies å ha spesielt stor interesse for fôr til norsk laks. Næringen har brukt store summer på å sikre seg umodifisert soya fra Brasil. Med usikkerhet om laksen vil få helseproblemer av GM soya, og med kritiske forbrukere som skal kjøpe, er dette viktig kunnskap.
Andre setning er rent oppspinn. Jeg sendte selvsagt alle typer soyaprøver til analyser (for 32 typer sprøytemiddel-rester, inkludert glyfosat). Ellers ville artikkelen aldri blitt publisert. Alle prøver var blindet og nummerert. Kun de genmodifiserte soyabønnene inneholdt glyfosat.
Heggdal kritiserer også min siste studie som viste at rensede Bt-toksiner overraskende nok er giftige for vannlopper. Han påpeker at konsentrasjonene er for høye. Men det ble påvist negative effekter ved 0.75 ppm (milliondeler), en konsentrasjon som er brukt i tidligere publiserte studier (Raybould 2011, Transgenic Research).
Jeg viste også at flere Bt-toksiner samvirket og dermed kan gjøre større skade. Dette er viktig nå som mange GM planter har flere slike toksiner i seg samtidig.
Heggdal gjør slutningen at siden jeg og mine medforfattere studerte vannloppene over hele livsløpet: «så introduserer de nok statistisk støy til å gjøre de konklusjonene de vil».
Denne setningen har ikke mening. Et lengre studie gir bedre og mer nøyaktig data. Konklusjoner i forskning kan ikke velges, de vises som signifikante trender i datamaterialet.
Når Heggdal skriver på denne måten om fagfelle-vurdert forskning er det dessverre ikke mulig å ta mannen seriøst.
