Professor Bjørn Hofmann spør 26. september i Oppland Arbeiderblad direkte hva jeg mener når jeg ber folk ta stilling til nye banebrytende teknologier under mine foredrag. Hofmann mener at enkle for-eller-mot-spørsmål avleder fra de viktige spørsmålene.

Hofmanns kritikk treffer dårlig, og jeg lurer på hvor han har vært når jeg eller andre ansatte i Bioteknologirådet holder foredrag.

For det første er bruken av håndsopprekking eller andre pedagogiske verktøy for å sondere meninger i salen kun brukt etter nøye vurderinger. Hofmann burde vite at jeg aldri stiller spørsmål om teknologi alene, og at eventuelle spørsmål alltid stilles i en kontekst hvor en spesifikk anvendelse diskuteres.

Om Bjørn Hofmann hadde hørt flere av de mange foredragene vi holder (114 foredrag i 2018), hadde han fått med seg at vi legger stor vekt på å fortelle om både mulige fordeler og ulemper ved anvendelse av en gitt teknologi. Målet vårt i alle situasjoner er å bidra til at tilhørerne får en sak presentert så godt og nøytralt som mulig slik at de selv kan reflektere over de spørsmålene som bioteknologien reiser. Målet vårt er nettopp ikke å svare ‘ja’ eller ‘nei’ til forenklede forestillinger. I forelesningssituasjoner er derfor svar på ja/nei/vet ikke-spørsmål ofte utgangspunkt for en videre diskusjon. Typisk inntar jeg rollen som «djevelens advokat». Ved å utfordre både dem som landet på ‘ja’ og dem som svare ‘nei’ er målet å belyse de underliggende argumentene og synliggjøre at det sjeldent finnes enkle spørsmål eller svar.

Noen ganger kan jeg stille spørsmål helt innledningsvis for å få hver enkelt i salen til å kjenne på en magefølelse og spore til selvrefleksjon over tema som skal belyses. I andre situasjoner kan jeg som møteleder stille enkle ja/nei-spørsmål mot slutten av en sesjon som ikke etterfølges av en plenumsdiskusjon. Dette gjøres imidlertid bare etter at et bredt sammensatt panel har fremmet argumenter for og imot. Bjørn Hofmann deltok selv i et slikt panel som diskuterte genredigerte barn tidligere i år. I slike situasjoner stilles spørsmål for å bidra til at deltakerne selv engasjerer seg og tar stilling, slik vi alle bør gjøre, etter å ha fått saken godt belyst og bredt diskutert.

På tilnærmet alle våre åpne møter og en rekke av foredragene gjøres det undersøkelser for å måle utbyttet av forelesningene. Foredrag som holdes av Bioteknologirådets ansatte, scorer som oftest svært høyt. Hovedbegrunnelsene for dette er at både temaene og foredragene engasjerer og at en selv blir utfordret til å sette seg inn i vanskelige etiske spørsmål det ikke finnes enkle svar på.

Hadde du, Bjørn Hofmann, hørt på mine foredrag, ville du også lagt merke til at jeg tilnærmet alltid avslutter med å diskutere «hyping» av en teknologi. Det er etter mitt skjønn viktig fordi utvikling av ny teknologi sjelden går så fort som vi tror eller utvikler seg slik vi i dag ser for oss. Nettopp derfor er det viktig at hver sak diskuteres grundig og at vi ser for oss ulike framtidsscenarioer.

Teknologiutviklingen påvirker, og vil i økende grad påvirke, hverdagen til oss alle. Derfor er kunnskap om hvilke muligheter og utfordringer ulike teknologier kan gi, og refleksjon hos hver og en av oss om hvilket samfunn vi ønsker, så viktig. Vi vil derfor fortsette å engasjere tilhørerne til selv å reflektere over de vanskelige spørsmålene som gen- og bioteknologien reiser.